Sosiale kommunikasjonsplattformer

I det forrige innlegget så vi på hvilke målgrupper jeg tenkte å bruke sosiale kanaler til for å nå. Som sagt da, er sosiale medier den kanalen jeg vil ta i bruk da jeg skal lage innhold for kampanjen. Ettersom at Fretex allerede har veletablerte brukere i flere av de sosiale mediene, vil det være en fordel for meg å kunne fortsette i denne retningen, og kunne gjøre en god jobb der. Sosiale medier er som sagt et kjent sted for valgt målgruppe, noe som også gjør det tryggere for meg. Som skrevet i innlegget under er det mye som tyder på at store deler av målgruppen som er valgt er avanserte brukere av sosiale medier.

I dag er det utallige gode grunner til å velge sosiale medier som mediekanal kontra de mer tradisjonelle kanalene som tv og radio. Ved bruk av sosiale medier er muligheten for å nå ut til en enorm rekkevidde stor. Innholdet og budskapet er ofte skreddersydd eksakt etter formål,  noe som gir store muligheter for interaksjon. At budskapet har muligheten ti lå treffe et stort publikum, er jo det man ønsker med en slik kampanje.

Men vi har jo mange ulike sosiale medier en kan benytte seg av. Her gjelder det å velge riktig innhold til riktig media. Selv om noe vil fungere på Instagram, er det ikke nødvendigvis at dette også vil fungere på Facebook, Youtube osv.

Ut i fra Fretex som valgt virksomhet, og denne kampanjen vil Instagram være den kanalen jeg vil benytte meg mest av. Dette fordi rundt 75-90% av både kvinner og menn i valgt målgruppe, har en konto på Instagram. Dette gir oss da gode forutsetninger for å treffe en stor del av valgt målgruppe. I tillegg til Instagram vil jeg også kunne benytte meg av Facebook, da jeg vet at fortsatt store deler av befolkningen fortsatt er aktive i denne plattformen. I aldersgruppen 30-39 har nemlig hele 84% menn og 90% kvinner en bruker de ofte er innom. Med tanke på at målgruppen som er valgt har et relativt stort spenn, er det derfor viktig at vi også bruker Facebook som en kanal, ettersom at de over 30 bruker denne hyppigere enn Instagram. Tallene fra Ipsos er med på å underbygge disse påstandene, og viser til at bruken av flere sosiale medier i dette tilfelle kan være smart!

Hvordan velge målgruppe?

Med utgangspunkt i min valgte virksomhet Fretex, skal vi se på hvilke målgrupper jeg planlegger å bruke sosiale medier for å nå, og hvorfor. Det vil være en fordel å definere målgrupper før selve målene for kampanjen er satt, dette fordi det er lurt å vite noe om målgruppen før målene blir etablert. Dersom den valgte målgruppen ikke behersker de ulike sosiale kanalene, vil det da være vanskelig å oppnå satte mål i sosiale medier.

Interessentanalyse

For å finne mer konkrete målgrupper, kan det være en stor fordel å ta en titt på Fretex sine interessenter, gjennom en interessentanalyse. Her ser vi på bedriftens viktigste interessenter, og vurderer de ulike interessentenes konsekvenser og beslutninger i forhold til kampanjen jeg ønsker å gjennomføre.

Når du har fått en oversikt over dette, sett på deres engasjement og mulige holdninger til det fremtidige prosjektet, ser jeg flere potensielle målgrupper. Ut i fra valgt virksomhet har valget falt på å rette fokuset mot kunder, da nåværende kunder som allerede har et fokus på bærekraft i hverdagen, men også nye potensielle kunder.

Målgruppen jeg ønsker å nå gjennom sosiale medier, vil dermed være eksisterende og potensielle nye kunder. Aldersgruppen innenfor dette har jeg tenkt skal være mellom 16-34 år. Målgruppen er relativt bred, men allikevel ser jeg på det som mest sannsynlig at både gutter og jenter i disse aldersgruppene vil ha størst sannsynlighet for å bli truffet og påvirket av en eventuell kampanje.

Dersom vi ser på en undersøkelse utført av SSB har gjennomsnittlig 83,5% av spurte i alderen 16-34 år svart at de bruker sosiale medier daglig eller nesten daglig. På bakgrunn av dette kan vi være relativt sikre på at en større del av valgt målgruppe er avanserte brukere av sosiale medier, som vil si at de har et høyt aktivitetsnivå.

Det er ikke til å legge skjul på at både ungdommer, men også unge voksne er storbrukere av sosiale medier som Instagram, Facebook, Snapchat, Youtube osv. Så det at vi har valgt en målgruppe som allerede har god kjennskap til de fleste sosiale kanalene, vil være en stor fordel. Dette vil også gjøre det enklere for oss å nå ut med budskapet i kampanjen vår, og dermed treffe riktig målgruppe.

FNs bærekraftsmål – FRETEX

Modul 2 av dette kurset er nå i gang. Cecilie Staude skal i denne delen av kurset ta oss gjennom «Sosiale kommunikasjon i et bærekraftperspektiv.» På bakgrunn av dette skal jeg ta dere gjennom organisasjonen FRETEX, for å se og vise dere hvordan de aktivt jobber med ulike FNs bærekraftsmål, og hvilke mål som er høyest relevant for akkurat dem.

Først og fremst; hva er FNs bærekraftsmål?

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Bærekraftig utvikling handler i alle hovedsak om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å måtte ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Disse ulike bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling; klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

I bilde under kan du se de 17 ulike målene –>

Bilde lånt fra https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal#&gid=1&pid=1

Hvilke mål er mest relevante for organisasjonen, Fretex?

Ettersom at jeg tar utgangspunkt i min valgte virksomhet, FRETEX, skal vi se på hvilke mål som er relevante for de. I følge Fretex sine sider har de valgt bærekraftsmål nr 1 – utrydde alle former for fattigdom i hele verden, nr 8 – anstendig arbeid og økonomisk vekst, nr 12 – ansvarlig forbruk og produksjon og nr 13 – stoppe klimaendringene. 

Først og fremst kan vi se på bærekraftsmål nr 1 – utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Et utrolig viktig bidrag for å komme seg ut av fattigdom er å ha en jobb. Med dette målet i baktankene har Fretex valgt å samarbeide med NAV. Her gir Fretex over 1300 mennesker årlig nye muligheter i arbeidslivet. 

For å hjelpe økonomisk vanskeligstilte familier, er Fretex en god ressurs. Ca 30 millioner kroner årlig, en del av bruksomsetningen i Fretex går til sosiale arbeid i Frelsesarmeen. Blant annet får 150 barnefamilier reise på sommerleir hvert år, og det deles ut over 50 000 esker med mat. 

Bærekraftsmål nr 8 – anstendig arbeid og økonomisk vekst, er også et viktig mål for bedriften. Fretex er opptatt av å bidra slik at mennesker får og beholder arbeid. 

Dette målet handler først of fremst og fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Tenk deg det at omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønnen de får. En forutsetning for bærekraftig utvikling er derfor å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser gjennom anstendig arbeid. 

Som skrevet over er Fretex i et samarbeid med Nav som bidrar til at 1300 mennesker årlig får nye muligheter i arbeidslivet. De som søker jobb i Fretex lager sine individuelle planer, hvor jobbkonsulentene hjelper de med å nå de målene som blir satt. Fretex tilbyr også karriereveiledning til de som ønsker eventuelle endringer i arbeidslivet. Denne organisasjonen bidrar ikke bare til flere arbeidsplasser i Norge, men gjennom eksporter bidrar Fretex også til arbeidsplasser i Øst-Europa, Afrika og Asia. 

Så kan vi se på mål nr 12 – ansvarlig forbruk og produksjon. Dette målet vil være høyest relevant for vår kampanje. Gjenbruk og gjenvinning bidrar til å redusere behovet for nye varer. Bærekraftig forbruk og produksjon handler i all hovedsak om å gjøre mer for mindre ressurser. Med dette, minske ressursbruk, miljøødeleggelser og klimagassutslipp når en skal lage én vare. Dette vil på sikt føre til en økonomisk vekst, vi vil begrense klimaendringer og det vil kunne øke livskvaliteten til mennesker på jorda. 

I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. Det hjelper ikke at noen bedrifter investerer i miljøvennlig teknologi, og at noen som for eksempel Fretex produserer bærekraftig, dersom vi andre ikke bidrar. For å kunne sikre gode levekår både for nåværende, men også for fremtidige generasjoner, er det viktig at hver enkelt forbruker er villig til å endre livsstil. 

Fretex bidrar til en enorm gjenbruk og gjenvinning av tekstiler. De mottar omtrent 20 000 tonn tekstiler, som enten gjenbrukes eller gjenvinnes. Mottar de klær som er ødelagt brukes de gjerne i nye produkter, de har blant annet blitt brukt til å lage matter til grønne tak.

For at det skal være like fristende å besøke en bruktbutikk som en butikk med nye varer, har de også gjort gjenbruk tilgjengelig via e – handelsplattform. Fretex er også en del av et initiativ for Etisk Handel (IEH), slik at de kan bidra til mer ansvarlig forbruk og produksjon. 

Tilslutt har vi også mål nr 13 – stoppe klimaendringene. Her kan vi alle bidra på mange måter. Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. På bakgrunn av dette er vi nødt til å finne globale løsninger. I tillegg til å kutte utslipp og fange og lagre CO2, er vi nødt til å satse mer på fornybar energi og annen ren energi. 

Som sagt er det mange måter å bidra til på dette målet. Du kan engasjere deg, slik som Fretex gjør, og stå på for bedre miljøløsninger, hvor du kan forbruke mindre og smartere. Fretex oppfordrer til å ta vare på klærne og tingene dine, så lenge de varer. Går de i stykker, gjør som de og reparer det. Ønsker du ikke å reparere, velg gjenbruk eller gjenvinning!

Refleksjonsnotat – Digital Markedsføring, del 1

Gjennom dette kurset har jeg blant annet lært hvordan teknologien er med på å endre samfunnet vårt, og hvordan vi har gått fra et industrisamfunn til et digitalt nettsamfunn. Med dette mener jeg «Fra bits til fysiske ting og fra mennesker til maskiner». At denne teknologien kommer til å ta over store deler av hverdagen vår, er det ikke noe tvil om.

Digitaliseringen (bruken av nye teknologier og digitale tjenester) vil være med på å endre samfunns-, nærings-, og arbeidslivet på flere avgjørende måter i årene som kommer. Noe som nå vil bli produsert og omsatt langt mer effektivt enn tidligere, er blant annet varer og tjenester. Med dette vil det bli utviklet nye markeder og nye inntekts – og forretningsmodeller, og dermed nye måter å samhandle og drive forskning og innovasjon på. Digitaliseringen vil være med på å utfordre allerede eksisterende samfunnsstrukturer, næringer og arbeidsformer, som potensielt vil ha sine fordeler og ulemper. En overordnet utfordring vil bli det å skape nye og helst like produktive arbeidsplasser som skal erstatte de som forsvinner.

Foreleser Arne Krokan har blant annet lært oss hvordan det kompliserte samspillet mellom teknologi, samfunn og organisasjoner fungerer. Dette har gjort at jeg har fått et mye større innblikk i hvordan verdens teknologiske og økonomiske utvikling foregår, noe som har fått meg til å åpne øynene. Som jeg har skrevet om i tidligere blogginnlegg, vil mer og mer av denne «nye» teknologien ta over store deler av hverdagen vår. Med disse «nye» teknologiene mener jeg for eksempel 3D – printing, blokkjeder, AR, VR og kunstig intelligens, noe Arne Krokan har forklart og tatt oss igjennom. Han har også vært gjennom bruken av algoritmer, og hvilken sammenheng dette har med den kunstige intelligensen.

Innenfor samspillet mellom teknologi, samfunn og organisasjoner har vi også snakket om hvordan disse organisasjonene faktisk fungerer, og med dette ulike forretningsmodeller som delingsøkonomi. Vi har snakket om organisasjoner som har bygget seg opp til å bli en av verdens største plattformer, f.eks. Amazon, og hvilken rolle oppmerksomhet spiller i den nye økonomien. Jeg har på bakgrunn av dette også fått en forståelse for hvordan og hvorfor disse store plattformene har blitt så store som det de har, og at dette vil gi dem fordeler i den digitale utvikling med tanke på konkurranse osv.

Brown Framed Eyeglasses

Hvilke tanker har jeg om kurset?

Først og fremst sitter jeg nå igjen med en nyttig kunnskap om hvordan den teknologiske utviklingen er med på å endre samfunnet vi lever i. Det å sitte med kunnskap om hvordan ulike plattformer organiseres og hva disse har og si for samfunnet. At denne digitaliseringen er med på å påvirke og utvikle samfunnet er vel heller ikke noe tvil. Ettersom at jeg nå sitter igjen med all denne nyttige kunnskapen vil jeg være godt forberedt til å ta tak i digitaliseringen på min eventuelt fremtidige arbeidsplass. Dette kurset har også gjort at jeg nå vil være mer bevisst på hvilke konsekvenser digitale tjenester kan ha, noe som igjen vil gjøre at jeg vil være mer oppmerksom når det kommer til dette.

Hva syntes vi egentlig om denne teknologiske utviklingen som skjer? Jeg syntes det er en spennende utvikling, spesielt når det kommer til bruk av AI og hva denne kunstige intelligensen er i stand til å kunne gjennomføre. Samtidig kan dette også virke litt skummelt, dette med tanke på hvor mye av «våre» jobber som med stor sannsynlighet vil bli tatt over av den kunstige intelligensen. Det er jo nesten ingen begrensninger for hva en kan «trykke» og skape gjennom digitale modeller. Er det bare meg, eller syntes vi at vi allerede er kommet et godt stykke på vei, når det faktisk er mulig å handle i dagligvarebutikker ved at du fritt kan plukke de varene du ønsker og deretter bare gå ut av butikken. Dette kan være fremtidens dagligvarehandel. Hva med at det i fabrikker sitter roboter og gjennomfører ulike arbeid, som å produsere barbermaskiner. Så hvor langt vil dette gå? Hvordan vil denne teknologien se ut, og hvor langt har vi kommet når jeg selv for eksempel sitter i stolen på et sykehjem. Vil disse hjelpepleierne være byttet ut med roboter? Nei, ikke vet jeg. Men på en måte vil det være spennende å se hvordan denne utviklingen skjer.

Selective Focus Photography of Two Danbo and Star Wars Stormtrooper Robot Toys

Alt i alt har dette vært et lærerikt, men også veldig spennende kurs!

Hvordan arbeider jeg digitalt?

Først og fremst er våre liv i stor grad påvirket av digitalisering og sosiale medier. De fleste av oss er innom flere ulike sosiale medier opptil flere ganger om dagen, hver eneste dag. Kanskje er dette noe du gjør, helt uten å tenke over hva du faktisk driver med. Jeg kan i hvert fall innrømme at jeg tar meg selv i å ta opp telefonen med engang jeg har noen minutter til overs. Dette gjøres ikke nødvendigvis fordi jeg har noen viktige mail/meldinger og svare på, men bare for å scrolle nedover på for eksempel Instagram og Facebook, eller sende noen helt uinteressante snaps på Snapchat.

Om denne bloggen

I forbindelse med valgfaget Digital Markedsføring fikk vi etter første forelesning i oppdrag av Arne Krokan å opprette en blogg i WordPress. Jeg har alltid vært glad i å bruke digitale verktøy og sosiale medier, men akkurat dette med blogg var jeg i starten litt skeptisk til, ettersom at dette ikke var noe jeg hadde gjort før og som da var helt nyt for meg. Hvordan skulle jeg klare å skrive spennende blogginnlegg? Personlig hadde jeg aldri startet en blogg på egenhånd, men ettersom at dette var en oppgave i sammenheng med skolen og faget Digital Markedsføring, var det bare å hoppe i det. Det var mye å sette seg inn i, som til tider var veldig frustrerende, men som jeg også har lært mye av. Etter hvert som man begynte å lære seg hvordan man blant annet kunne ta i bruk WordPress sine ulike funksjoner, ble det mer spennende å skrive blogginnleggene. Nå sitter jeg igjen med en følelse av at denne metoden å jobbe på faktisk er veldig lærerik, og gir deg muligheten til å måtte jobbe og gjøre research på egenhånd for å finne den informasjonen du er ute etter.

Silver Imac Displaying Line Graph Placed on Desk

Min digitale hverdag

Hver dag, både i det hverdagslige og på skolen jobber jeg med digitale verktøy. I mitt hverdagslige liv er jeg innom sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat. Her foregår som regel kommunikasjonen mellom venner, familie, bekjente, kollegaer osv. Kommunikasjonstjenester som Messenger, Snapchat og Instagram er en del av den digitale verdenen vi lever i. Disse tjenestene gjør det enklere å kommunisere og dele ting. Det gir deg også en fin mulighet til å kunne holde kontakten med venner som du vanligvis ikke ville klart.

I dagens samfunn er man i stor grad avhengig av å være på disse tjenestene, dette fordi de ofte blir brukt til å dele informasjon blant annet i ulike idrettslag og på skolen/jobb.

Digitale verktøy er også en stor del av min studiehverdag. Her blir blant annet plattformer som Canvas, LinkedIn, Studentweb og Google docs brukt til enhver tid. Google docs er et veldig nyttig og smart verktøy å bruke når en skal skrive notater, eller oppgaver i samarbeid med andre. Alle kan skrive det de selv ønsker, og de som er med i gruppen vil ha muligheten til å se hva som blir skrevet, men også endre eller legge til noe dersom det er nødvendig. Her kan derfor alle skrive og redigere på samme dokument samtidig, hvor endringene lagres fortløpende. Denne tjenesten er en enkel og lettvint måte å samarbeide på.

For å skaffe seg et nettverk er det nødvendig å være aktiv gjennom sosiale medier. Her er det snakk om å publisere, dele og like ulike plattformer for å kunne bygge seg en digital profil. Dette er vesentlig for å kunne bli sett av andre i bransjen. LinkdIn er en viktig plattform hvor du kan skaffe deg flere «forbindelser» og bygge ulike nettverk, ettersom at denne plattformen er fylt av studenter, forelesere og andre med like interesser som meg selv.

Bilderesultater for linkedin
Bilde lånt av https://www.regnskapnorge.no/faget/artikler/magasin/tips-til-bedriftens-linkedin-profil/

Hvordan bruke Google effektivt? – Google Power Search

Mennesker over hele verden i dag søker etter ulik informasjon på internett. De aller fleste av oss kjenner nok til det mest populære stedet for akkurat dette, nemlig Google. 65% av alle søk blir gjort gjennom Google sin søke motor. Hvordan vi foretar et enkelt søk på Google er noe de fleste vet hvordan gjøres, men det er forskjell på å kunne søke, og det å faktisk være god på å søke. Et godt søk handler om å finne frem til den mest relevante og aktuelle informasjonen på en slik måte at det både kan spare deg for mye tid, men også øke kvaliteten på arbeidet ditt.

I denne sammenhengen anbefalte foreleser Arne Krokan oss å til å gjennomføre kurset Google Power Search med Daniel Russell, med et formål om at vi skal kunne bli ordentlig gode søkere. I dette kurset ble det tatt opp flere tips og triks for hvordan vi skal finne den mest relevante informasjonen vi er ute etter når vi bruker Google, og akkurat dette skal jeg dele med dere nå.

Google Power Search

Gjennom kurset Power Search av Daniel Russell lærer du først og fremst hvordan Google fungerer, i tillegg til dette vises det en rekke mer eller mindre avanserte måter du kan søke mer effektivt. Kurset er delt opp i seks deler hvor du vil få oppgaver underveis, og avslutte med en prøve. Selv om jeg kanskje så på meg selv som en dyktig søker, fikk jeg etter å ha gjennomgått dette kurset mange nye tips og triks for å lettere finne relevant informasjon, og det var dermed et veldig nyttig kurs. Det handlet ikke bare om å bli en bedre søker, men du får også en større forståelse av søkemotoren Google og hvordan google rangerer sider. Dette er blant annet nyttig for å kunne optimalisere en nettside, slik at den skal kunne rangeres høyere i søkefeltet. Dette kan f.eks. være nyttig å ta med seg til eventuelle jobber i fremtiden.

Gode tips for å bli en god og effektiv søker

Ekskluder informasjon
Mest sannsynlig har du nok opplevd å få opp resultater som ikke er helt relevant for det du søkte etter. Men en nyttig funksjon da er når en skal søke etter informasjon er å søke med negative ord. Dette vil si at du bruker et minustegn foran ordet du ønsker å søke opp. Dersom du gjør dette vil du ikke få opp noen artikler som inneholder akkurat dette ordet. For eksempel dersom du skal søke etter joggesko, men ikke ønsker sko av merket Nike, skriver du nike med et minus tegn foran. Denne metoden fungerer også dersom du ønsker å ekskludere ikke bare et ord, men også en hel nettside. Dette fungerer da på samme måte som over.

Benytt deg av de mulighetene Google tilbyr
Når du skal søke etter informasjon kan det være lurt å benytte seg av alle de funksjonene Google tilbyr. Det kan derfor være nyttig å bruke mer en bare søkeresultatet i tekst. Google henviser nemlig til flere ressurser som kan gi en bedre innsikt. Du kan blant annet søke i; bilder, video, nyheter, shopping, osv.

På bilder over kan du se noen av de ulike mulighetene som Google tilbyr når en søker etter informasjon. Det er snart Valentines og kanskje du ønsker tips til blomster, da kan du for eksempel få mer informasjon om hvor du kan kjøpe dette ved å bruke «shopping» som søkemotor.

Avansert bildesøk
Når en skal søke etter bilder på Google er det mulig å øke presisjonen ved å se på innstillinger for søket. Her finner vi blant annet tre ulike kategorier du har tilgang til; farge, brukerrettigheter og type.

Farge – her kan du da filtrere bildene du søker etter, i den fargen du selv velger. Når jeg søker etter blomster, og ønsker en spesifikk farge, søker du for eksempel på blomster først og fremst, og deretter velger den fargen du vil ha, i dette tilfellet rød. Google vil da filtrere ut de blomstene som er rød, som du kan se på bildet under.

Bruksrettigheter – Dersom du søker opp bilder i Google som du selv ønsker å bruke, er det viktig å vite hvilke bruksrettigheter du har. Ved å bruke dette filteret kan du enkelt sortere etter opphavsrett. Her kan du nemlig huke av på «merket for gjenbruk». Da vil du være sikker på at du har mulighet til å bruke disse bildene, uten at det vil være i strid med opphavsretten. Du ser da på bildet under, at det vil komme opp andre bilder, enn fra eksempelet over hvor dette ikke var filtrert ut.

Type – Ved bruk av denne innstillingen kan du selv velge hvilken type bilde du ønsker å få opp. Som vi ser på bildet under kan vi her velge mellom; utklipp, strektegning eller GIF. Dersom vi velger strektegning vil vi få helt andre bilde eksempler enn hva vi har sett på over.


Kanskje lærte du noe du ikke visste fra før, og dersom du syntes dette virket spennende og ønsker å lære mer om søkemotoren Google, vil jeg anbefale deg å ta kurset!

Business Model Canvas

I følge Innovasjon Norge er en forretningsmodell en beskrivelse av virksomhetens verdiskapning, som dermed skal gi en oversikt over alle prosesser og ressurser selskapet må håndtere for å tjene penger.

«En forretningsmodell beskriver hvordan en organisasjon skaper, leverer og fanger opp verdier – deriblant økonomiske og sosiale eller andre former for verdier«

Business Model Canvas
Det finnes åpenbart flere fremgangsmåter for å utvikle forretningsmodeller, men en god metode kan være Business Model Canvas. Denne modellen ble utviklet som et verktøy for å gi en oversikt over bedriftens forretningsplan eller til å skape en fra bunnen av. Den skal være med på å fremstille et visuelt bilde av bedriftens verdiløfte, kunder, infrastruktur, kjøp og salg, og dermed gjøre det enklere å forstå hva selskapet faktisk arbeider med. Modellen ble presentert av Alexander Osterwalder i 2005, og fem år senere i boken «Business Model Generation». Modellen er blitt mye brukt i Norge, og blant annet anbefalt av Innovasjon Norge.

Et godt tips dersom du ønsker å gjøre det lettere for deg selv å drive en bedrift, er å ha en god forretningsmodell i bunnen. Man kan si at forretningsideen sier hva du vil og ønsker å gjøre, men det er nemlig selve forretningsmodellen som forteller deg hvordan du skal klare å gjennomføre det. Med dette skal vi se på de ni ulike byggeklossene som til sammen beskriver hvordan bedriften er «skrudd sammen» for å kunne produsere og levere en gitt verdi til bestemte kundesegment.

Eksempel på en slik modell
  • Kundesegmenter
    Hvem ønsker vi å skape verdi for, hvem er våre viktigste kunder?  
  • Verdiløfte
    Hvilken verdi skaper vi for kunden? Løser vi problemer som ønsket og tilfredsstiller kundebehov?
  • Kanaler
    Hvordan oppnår vi kundekontakt, gjennom hvilke kanaler når vi kundene?
  • Kunderelasjoner
    Hvordan relasjon har du/selskapet med kundene? Hva er ønsket relasjon?
  • Inntektsstrøm
    Hva er kundene villige til å betale for produktet/tjenesten din.
  • Ressurser
    For å skape verdi og oppfylle verdiløfte, hvilke ressurser/aktiviteter trenger du?
  • Kjerneaktiviteter
    Hvilke aktiviteter kan vi selv gjennomføre for å levere verdiløftet?
  • Partnere
    Kartlegging av partnere; hvem er partnerne og leverandørene våre?
  • Kostnader
    Kartlegging av inntekter og kostnader; hva er de viktigste kostnadene?

Dersom du ikke helt har fått med deg hvordan denne modellen fungerer, og ønsker å få den forklart på en enkel, forståelig og oversiktlig måte, bør du ta en titt på videoen under.


Hvorfor bruke Business Model Canvas?

Mye av grunnen og poenget med denne modellen er at du skal klare å forutse hvilke konsekvenser en endring i en av forutsetningene i modellen, vil få for andre deler av virksomheten. Dersom du plutselig underveis ønsker å satse på noe annet enn det som er ført opp i modellen, vil dette med stor sannsynlighet ha konsekvenser for en av de andre punktene, i tillegg til den du ønsker å endre på. For eksempel dersom du finner ut at du vil satse på et annet kundesegment enn hva som var planlagt, vil dette da få konsekvenser for hvor og hvordan du skal komme i kontakt med kunden, og hvilke samarbeidspartnere som da er nødvendig.

Forretningsmodellen skal fungere både som en dokumentasjon, men også som en dynamisk plan som justeres i takt med den nye kunnskapen du skaffer deg underveis. Etter hvert som du lærer bør du vurdere, revidére og oppdatere modellen. Det er noen spørsmål som forretningsmodellen bør kunne svare på, og jevnlig gjennomgås for å forsikre seg om at alt går som det skal.

  • Hva skal du levere?
  • Hvem er kunden?
  • Hvem er venner og konkurrenter?
  • Hvordan skal du selge?
  • Hvordan skal du ta betalt?
  • Hvordan skal du levere?

En godt gjennomført forretningsmodell kan gi gode resultater, dersom det gjøres riktig!

Kilder:
https://www.innovasjonnorge.no/no/forstelinjetjenesten/verktoy/
https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

Blockchain – en revolusjonerende teknologi

Blokkkjeder og kryptovalutaer også kalt blockchain kan komme til å løse viktige utfordringer vi står overfor i samfunnet, og er dermed vurdert som en teknologi som vil revolusjonere verden. Potensialet til denne teknologien er så mangt, og kan være i stand til å revolusjonere alt fra hvordan pengetransaksjoner, lån, forsikringsbevis, personlig identifisering, lisenser og beviser blir distribuert og anvendt. Men hva er egentlig dette mange snakker om, Blockchain?

Enkelt forklart kan blockchain (blokkjeder på norsk) sammenlignes med en logg. Denne loggen består da av flere blokker med informasjon. Informasjonen som ligger i denne loggen har alle i kjeden tilgang til, og vil få beskjed dersom det skjer endringer, eller når nye elementer har blitt lagt til. Dette skiller seg fra andre metoder, hvor informasjonen ligger ett sted, og dermed må sendes til og fra alle involverte aktører. Dersom endringer i loggen vil bli godkjent av alle parter, fortsetter prosessen. Dette gjør at det er mulig å utelate en tredjepart i en slik prosess, blant annet da saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.

Hvilke utfordringer kan Blockchain være med på å løse?

Som skrevet over kan disse blokkjedene være med på å løse viktige utfordringer i samfunnet, og med dette være med på å påvirke blant annet næringslivet innenfor helsesektoren. Dette innebærer blant annet å øke sikkerheten, personvernet og effektiviteten innen den offentlige sektoren.

I Norge kan sykehusene ta i bruk disse blokkjedene for å få en mer transparent dokumentasjon da for å unngå avvik i sykehusjournalene. Når en pasient behandles på et sykehus vil det i en slik prosess oppstå en mengde informasjon, iform av røntgenbilder, resepter, sykemeldinger og diagnoser. Denne informasjonen blir liggende i alle sykehusets systemer, men er ikke tilgjengelig for pasienten selv. Blokkjedeteknologien vil sørge for at denne informasjonen kan ligge flere steder uten fare for avvik, også hos pasienten selv. Dette vil også legge et større press på helsevesenet for at de skal gjøre grundige vurderinger og kloke valg.

Hvilke utfordringer i Norge tror DU Blockchain kan være med på å løse?

Bilderesultat for blockchain
https://www.finansforbundet.no/finansfokus/2017/06/07/blockchain-vil-forandre-verden/

Kilder:
https://blogg.pwc.no/finansbloggen/blockchain-fra-pizza-til-en-%C3%B8konomisk-revolusjon
https://www.pwc.no/no/kontorer/bergen/blockchain—teknologi-som-vil-revolusjonere-verden.html
https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Filterbobler og ekkokammer

Vi lever i en digital mediehverdag hvor vi hele tiden blir bombardert med informasjon og nyheter. Tilgangen til informasjon er enorm, men hvordan har det seg slik at kanskje du får opp en type informasjon, men jeg en helt annen? Det er akkurat dette vi skal se på nå, nemlig filterbobler og ekkokammereffekter.

Hva er en filterboble?

«A filter bubble – a term coined by Internet activist Eli Pariser – is a state of intellectual isolation that allegedly can result from personalized searches when a websitealgorithm selectively guesses what information a user would like to see based on information about the user, such as location, past click-behavior and search history»

Du har kanskje hørt ordet algoritmer? En algoritme er egentlig et sett med operasjoner – hvis de følges, som da gir et bestemt resultat. Det er nemlig disse avanserte algoritmene som nå gjør det mulig å skreddersy informasjonen du bombarderes med, og er med på å tilpasse seg de ulike brukergruppene. En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer ut informasjonen en bruker søker etter, basert på informasjonen om brukeren. Internett viser oss dermed det de tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se.

Begrepet «filterboble»  som skrevet over ble introdusert av Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011, hevder at konsekvensene av det å bli fanget i en slik filterboble kan være farlig og utilsiktet. Ved å utelukke informasjon vil vi ikke bli eksponert for informasjon som kan være med på å utfordre eller utvide vårt syn, men er heller med på å bekrefte det vi allerede vet. Vi kan rett og slett miste evnen til å utvikle nye innsikt og holdninger.

Det som kan være skummelt er at man aldri vet når man er fanget i en slik filterboble ettersom at den er usynlig. Det er nemlig ikke mulig å bestemme hva som havner i denne filterboblen. Hva som blir redigert bort vil dermed ikke være synlig for deg. Så selvom tilgangen til informasjon er enorm, kan vi allikevel si at vi lever i et begrenset informasjonsunivers.

Relatert bilde
Bilde hentet fra TED-talk video

Hva er et ekkokammer?

«Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe»

I et ekkokammer ser vi gjerne bort i fra andre meninger og annen fakta, så andre motstridende synspunkter vil det være lite plass til. «Problemet» her kan være at den informasjonen du søker opp og da leser, vil være med på å bekrefte og forsterke dine meninger, og hele tiden underbygge deres eget syn.

Vi kan se på et enkelt eksempel – dersom du er interessert i dyrevelferd, og da trykker «liker» på artikler som har med dyrevelferden å gjøre, vil dette gjøre at facebookfeeden din vil bli fylt opp med artikler relatert til akkurat dette. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men vi kan også oppleve den samme effekten for artikler med negativt innhold.

Dersom du er medlem av grupper/forumer hvor folk deler saker, informasjon og meninger hvor det vil være et overtall av mennesker med et ensidig synspunkt, vil du hele tiden bli eksponert for akkurat dette. Algoritmene vil da fylle på med informasjon og opplysninger de vet du liker, og mindre av det andre. Dette kan være ganske uheldig, ettersom at du da bare vil se én side av saken. Av og til kan det være «det andre» du trenger mer av for å oppnå en balanse og et ordentlig bilde av virkeligheten.

Hvilke konsekvenser kan filterbobler og ekkokamre ha?

Filterbobler og ekkokamre kan som skrevet over være med på å påvirke en del valg vi tar. Politikk er blant annet et perfekt eksempel på akkurat dette. Dersom du følger flere grupper, liker og kommenterer artikler om et bestemt parti, vil facebookfeeden din fylles med informasjon om akkurat dette partiet. Dette gjør at du ikke får mulighet til å se de andre partienes saker og meninger, og heller bli stående fast ved det partiet du åpenbart får mest informasjon om, ettersom at du da hele tiden vil få en bekreftelse på allerede tidligere meninger. Dette kan også som sagt virke andre veien, dersom du for eksempel liker og kommenterer negative saker om et annet parti. Sannsynligheten for at feeden da fylles opp med negativ informasjon, og negative artikler om dette partiet er da stor, og du vil da ikke kunne se hvilke positive saker eller kommentarer som også finnes hos dette partiet.

Kilder:
https://snl.no/filterboble
https://ndla.no/nb/subjects/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573
https://link.no/ekkokammer/
https://2measteffen.weebly.com/ekkokammer-og-filterbobler.html

Finn.no – mulighetenes marked

https://www.finn.no/

FINN er en norsk delingsplattform/markedsplass som formidler ulike typer annonser og tjenester for privatpersoner, men også for små og mellomstore bedrifter. Selskapet ble etablert i mars 2000 og eies av Schibsted Media Group, og har siden da hatt en stor vekst. Reklamefilmer var blant annet med på å endre folks innstilling til kjøp og salg av brukte ting på nett. Ved å vise folk at de faktisk kunne tjene penger på ting som bare ble liggende i skuffer og skap, i verste fall kastet, skapte oppmerksomhet. Målt etter antall sidevisninger er FINN den største norske tjenesten på nett. Dette er kanskje ikke så rart ettersom at vi i dag kan selge alt fra hus og bil, til klær og smykker, samt skaffe deg en jobb eller booke en reise med fly og hotell.

FINN satser fortsatt mye på reklame, og har blant annet utviklet et reklamekonsept i samarbeid med TRY/APT, hvor de oppfordrer folk til å gjøre smarte ting med dumme kjøp. Nedenfor kan du se én av reklamefilmene som er gjort i dette samarbeidet.

https://www.youtube.com/watch?v=X6SE6HycbsE

Hvem er brukere av FINN?

FINN er en delingsplattform hvor kundene og selgerne er aktørene. Til forskjell fra andre tradisjonelle aktører er det ikke FINN som eier de produktene/tjeneste som selges. I følge Schibsted er det flest brukere i alderen 30-49 år med interesse for shopping, biler, reise, eiendom og jobb. Av disse er 54% menn og 46% kvinner.

Hva gjør FINN for å senke transaksjonskostnadene?
Først og fremst, hva er transaksjonskostnader?

«Transaksjonskostnader referer til de ressursene vi benytter oss av  for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.» Vi kan se på det som de trinnene vi går gjennom når vi skal kjøpe noe, akkurat som en kjøpsprosess. Denne prosessen kan deles inn i seks ulike steg, som da er med på å forklare hvordan FINN senker sine transaksjonskostnader.

Søke – og informasjonskostnader
I disse stegene handler det om å finne ut av hvilket produkt eller hvilken tjeneste som er mest aktuell for deg, samt samle inn informasjon om akkurat disse. I denne søkeprosessen vil det være søkemotorer som hjelper deg med å finne frem til ønsket og riktig produkt. Med dagens teknologi vil dermed søkekostnadene være lave. For å gjøre søkekostnadene enda lavere benytter FINN seg av anbefalingsalgoritmer. Dette gjør at de kan anbefale deg produkter basert på dine tidligere og ofte gjentatte søk i FINN.

Hvordan syntes du handelen fungerte? Det er nemlig mulig for andre å vurdere både selgeren og kjøperen ut i fra handelen som ble gjennomført. Når vi skal kjøpe noe ønsker vi som regel mest mulig nyttig informasjon om produktet/tjenesten. Så ved å gi en vurdering, kan du gjøre det enklere for neste kjøper eller selger når de skal ta en vurdering på om de skal kjøpe/selge. Det gir oss da en nettverkseffekt. Dersom en selger har gode anmeldelser, vil dette også være en god faktor for å skape tillit i et kjøp hvor partene ikke kjenner hverandre.

Forhandlingskostnader
Hvor mye er du villig til å betale for det du skal kjøpe, og hva er inkludert? Selger og kjøper må bli enige om pris, leveranse og andre viktige forhold. Et godt eksempel er å sammenligne andre priser i forhold til hva du har fått som tilbud. Som regel har selgeren bestemt en pris på forhånd, men dersom du ikke er helt fornøyd vil det være mulig å ta kontakt og prøve å forhandle direkte.

Beslutningskostnader
I dette steget ser vi på beslutningen om å kjøpe produktet eller ikke. Dersom en er sikker og føler at man har funnet det rette produktet eller den rette tjenesten, er det bare å ta kontakt med selgeren og gjennomføre kjøpet.

Evaluerings – og tvangskostnader
Har produktet eller tjenesten levd opp til forventingene? Når man kjøper et produkt er du mest sannsynlig opptatt av at du faktisk har fått det du har ønsket. Evalueringskostnadene handler generelt sett om å vurdere om du har fått produktet i den staden som du har blitt fortalt at den er, og at selger ikke har lurt deg til å tro noe annet. Etter et gjennomført kjøp er det mulig for både kjøper og selger å vurdere hverandre.

Hva gjør du dersom produktet ikke er i den standen som ble oppgitt i annonsen? Tvangskostnadene tar for seg de ressursene du eventuelt må bruke dersom du ikke er fornøyd med handelen og produktet. I all hovedsak er det selger og kundens ansvar å løse eventuelle problemer som oppstår, og komme frem til en løsning dersom produktet ikke sto til forventingene. Om man absolutt ikke kommer til noen enighet, har vi muligheten til å kontakte forbrukerrådet.

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn.no
https://estudie.no/transaksjonskostnader/
https://hjelpesenter.finn.no/hc/no/articles/211476509-Ofte-stilte-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-kj%C3%B8p-og-salg